Kirkens Sosialtjeneste arbeider på et bredt spekter med sine 17 virksomheter innen barnevern, rusbehandling, oppfølging og ettervern, psykiatri,  utviklingshemmede.

Det er ikke lett å formidle inntrykkene fra en ung tenåringsjente som kommer med sitt nyfødte barn til et av våre sentere, eller spenningen hos 25-åringen som nå får et eget botilbud for første gang etter å ha vært i behandling for rusproblemet sitt.

Men det er altså det saken egentlig dreier seg om: Med enkle midler å støtte opp om enkeltmenneskers forsøk på å finne en bedre tilværelse, et liv uten rus, et liv med varme og mening. Enkle midler betyr ikke at problemene er enkle. Men det går an. Det finnes alltid muligheter. Kombinasjonen av faglig kunnskap og menneskelig varme – bygging av tillitsfulle relasjoner over tid, dette er elementer som er grunnleggende både i behandling og oppfølging.

Det er nok å ta fatt på. Til tross for store anstrengelser ser det ut som om de store kostnadene i helse- og sosial Norge ikke gir den ønskete effekt. Det er tendenser til en ny fattigdom i landet vårt som er ganske skremmende. Svært mange behandlingstrengende får ikke den hjelp de har rett til. På den annen side: Samfunnet kan ikke bare betale seg ut av disse problemene ved å øke de offentlige budsjettene. Noen tror visst fortsatt det og roper og skriker etter mer penger. Men familien, enkeltmenneskene, nabolagene, de frivillige er også aktører på denne scenen. Vi kan selvfølgelig ikke bare klage på politikerne.

Vi må selv gjøre vårt med de ressursene vi har. Samarbeid mellom offentlige instanser og frivillig virksomhet kan utløse kreativitet og nytenkning. Noen kommuner har forstått det. Vi håper det skal bli flere. Kirkens Sosialtjeneste vil gjøre sitt for å legge til rette for et slikt samarbeid.