Tilskuddsordning til frivillig rusarbeid er evaluert18.06.2010Den viktigste rollen frivillige organisasjoner har i rusfeltet er å motvirke ensretting i behandlingsfeltet og utfylle det offentlige tjenestetilbudet. Tiltakene er et både et supplement og komplementære til det offentlige tilbudet. Tilskuddordningen har fram til nå vært med å skape mangfold. Dette er noe av konklusjonen IRIS (International Research Institute of Stavanger) trekker i evalueringen av tilskuddsordningen til frivillig rusarbeid. Oppdraget er fra Helsedirektoratet. Rapporten heter: ”Sivilt rusarbeid—mellom statlig styring og økende mangfold”. Den tar for seg tidligere kap. 671, post 70 som er den største og viktigste enkelt bevilgningen til Seksjon oppfølging i Kirkens Sosialtjeneste. Fra 2004 til i dag har tilskuddet til Kirkens Sosialtjeneste økt fra halvannen million kroner til nesten ti millioner kroner (nå kap. 763 post 71). Bevilgningen skal brukes til oppfølging, omsorg og rehabilitering, etterverns, nettverks – og boligtiltak til rusavhengige i regi av frivillige organisasjoner og private virksomheter med ideelt formål. Viktige kriterier for å få tildelt midler er at søker har samarbeidsavtale med kommunen, at det er stor grad av frivillighet og brukermedvirkning. Det skal være utarbeidet serviceerklæring og system for brukermedvirkning. Styrker tilbudet til rusavhengige Virksomhetene og tiltakene har bidratt til en styrking av den samlede innsatsen overfor rusavhengige. Samarbeidet med kommunene er av noe varierende omfang og kvalitet. Flere virksomheter engasjerer seg på ulike steder i tiltakskjeden. Det er i de brukernære tiltakene og/eller lavterskeltiltakene vi finner størst potensial for nyskaping på feltet. Dette er tiltak drevet av brukerne og av virksomheter som driver tiltak for brukerne. Det sivile rusarbeidets egenart er blitt opprettholdt og framstår å ha rimelig god kvalitet. Brukerne følges opp tett med et godt faglig innhold i tilbudene. Profesjonaliteten øker, men ikke på bekostning av kjerneverdiene. Det er god økonomistyring. Det vurderes å etablere to sett kriterier for tildeling av midler. Den ene ordningen kan gi driftsmidler til mer varige tiltak og den andre ordningen til prosjekter der primært kommunene etter prosjektperioden tar over finansieringen. Representerer kapasitetsøkning og fyller hull Tiltakene som har fått midler dekker hele tiltakskjeden, men med et tyngdepunkt på rehabilitering, oppfølging, motivering, sosial integrering og ettervern. Virksomhetene representer en kapasitetsøkning der det offentlige skal ha et tilbud, samtidig som de fyller hull der det offentlige ikke har tilbud. For det andre avhjelper de det offentlige ved å delta i ansvarsgrupper, bistå med koordineringsoppgaver knyttet til brukerne, og med å bringe inn spesifikk kunnskap om brukerne. Brukermedvirkning og frivillighet Videre ivaretar virksomhetene brukerperspektivet. Den mest utstrakte formen for brukermedvirkning dreier seg om tilpasning rundt den enkelte bruker, dvs. på individnivå. Andre former for brukermedvirkning går ut på å velge tillitspersoner, avholde allmøter, etablere bruker råd og sitte i styrer. Det er begrenset bruk av frivillige sammenlignet med andre deler av frivillig sektor. Kontakten mellom bruker og frivillig har en genuin verdi. Både ansatte og frivillige utviser et sterkt engasjement. Den ”narkomane” har et ekstremt negativt bilde i det offentlige, men i virksomhetene møter de mennesker som gir nærmest uforbeholden tillit og støtte. Vi kan snakke om en ”verdighetsdiskus” som forsøker å bryte med det negative bildet. Tilskuddet grunnfinansierer virksomhetene For virksomhetene framstår støtten som en form for grunnfinansiering, og for en del av virksomhetene utgjør den et relativt betydelig bidrag til aktiviteten ved virksomhetene. Mange virksomheter opplever en til dels økonomisk usikker situasjon. Det stilles spørsmål ved om modellen for tildeling av midlene bør endres, slik at tilskudds ordningen i enda sterkere grad sikrer det sivile rusfeltets posisjon overfor det offentlige. Det bør vurderes om det skal etableres to sett kriterier for disse to ulike formene for støtte, ”smøremidler” og ”såkornsmidler”. Førstnevnte er for tiltak som ikke på annen måte får fast støtte til drift, men som har en viktig funksjon i å ivareta lovpålagte oppgaver overfor rusavhengige og fungerer som en form for smurning og utfylling av systemet. Den andre formen kan gå til støtte av spesial sydde prosjekter (lavterskel). Helsedirektoratet legger vekt på, spesielt i forbindelse med prosjektene, at de må få på plass annen finansiering, særlig fra kommunalt hold. Virksomhetenes vurdering av kommunens rolle som framtidig finansieringskilde. Kilde: ”Rapport IRIS – 2010/063”, april 2010. Sivilt rusarbeid – mellom statlig styring og økende mangfold.
< tilbake | 
